Verdighet gjennom trygg og nær omsorg

I en kronikk i Adressa 2. august 2011 skriver Bjørn Flor om verdighet i eldreomsorgen i Trondheim. Flor beskriver en virkelighet vi mange kan kjenne oss igjen i, med travle pleiere og behov som må vente.  At de eldre i samfunnet skal få et godt tilbud er noe alle er enige om. Veien til målet kan derimot være forskjellig. Senterpartiet mener at omsorgsoppgavene skal løses gjennom et nært samarbeid mellom pårørende, frivillige organisasjoner og det offentlige. Vi ønsker ikke å sette bestemor ut på anbud! Men det er viktig å avklare hvem som skal gjøre hva!
Det  er ingen fast alder for når både behovet for og omfang av omsorg melder seg, For kommunen er det utfordrende å planlegge antallet sykehjemsplasser og omsorgsboliger
Eldrebølgen fører til behov for bygging av både nye omsorgsboliger og flere tradisjonelle sykehjem. Men for de fleste er det en stor sorg å måtte flytte ut av hjemme sitt, og derfor må bemanningen i og oppmerksomheten på den hjemmebaserte omsorgstjenesten økes. Det offentlige skal dekke alle primærbehov, med flere og godt kvalifisert helsepersonell. Retten til en god alderdom innebærer også muligheten til å delta både i sosialt, men også i kultur og bylivet. Denne viktige oppgaven må fordeles på pårørende der dette er mulig, samt i langt større grad trekke på frivillige organisasjoner.
Vi er som pårørende barn, barnebarn, nieser og nevøer også ansvarlige for våre pleietrengendes velvære. Vi kan ikke som pårørende sette våre eldre bort til det offentlige og forvente at de tar seg av alle behov. Dersom pårørende ikke har mulighet til å dekke disse behovene, så mener Senterpartiet at alle eldre skal få et godt tilbud om aktivitet, hjelp og sosial omgang gjennom et samarbeid mellom frivillige organisasjoner, pårørende og det offentlige og ved bruk av for eksempel frivillighetssentraler. Senterpartiet vet at samarbeid mellom pårørende, frivillige organisasjoner og det offentlige gir verdighet gjennom trygg og nær omsorg.