«La meg være et barn, la meg leke nå, for alle de store har engang vært små, men ta ikke leken fra meg. Jeg vil leke en stund, jeg vil leke meg sunn, jeg vil leke meg stor, jeg vil leke for livet på menneskets jord.» Dette synger mange norske barn enten i barnehagen eller på skolen. Ta ikke leken fra meg, sangen kommer fra barnetv programmet Portveien 2 som få om noen av de som synger den i dag har noe forhold til, men teksten er høyaktuell. Ta ikke leken fra meg ber barna, men er det det vi er i ferd med å gjøre?
Leken, fri leken, rollelek, den spontane leken, barns fritid og det vi voksne husker som det beste med barndommen. Det å kunne leke uten at de voksne passer på eller ser på. Både i barnehage, skole, SFO og på fritiden fylles med aktiviteter styrt av voksne, men med de beste intensjoner for barna. Enten det er mer kunnskap og læring, gjerne allerede i barnehagen av med så spesialiserte tilbud som realfags og mattebarnehager, eller lengre skoledager, heldagsskoler og mer voksenstyrt aktivitet i SFO. Når vi som foreldre på ettermiddagen sender barna på ulike aktiviteter som både skal fremme barnas akademiske fremtid men også fysisk aktivitet. Men har vi i vår iver til å tilrettelegge og gi barna alle fortrinn glemt hva den spontane frileks positive sider?
Begrepet frilek hører sammen med den tyske pedagogen Friedrich Fröbel (1782-1852), han kalles barnehages far og har hatt stor påvirkning på barnehager her til lands. Han mente at læring skulle være gøy og at leken måtte være tilpasset hvert enkelt barns nivå. Og beskrev allerede på 1800 – tallet at leken skaper glede, frihet, tilfredshet, ro i det indre og ytre og fred med verden. Både i rammeplan for barnehager og skole/sfo er frileken beskrevet som en viktig del av hverdagen til barna.
Tid til frilek gir forhandlingskompetente barn. Torgeir Alvestad skriver i sin doktoravhandling «Barnehagens relasjonelle verden-små barn som kompetente aktører i produktive forhandlinger» om hvordan små barn forhandler, hva de forhandler om og hvilke forhandlingsstrategier de bruker. Barns forhandlinger dreier seg om forhold rundt leken og hvordan komme i gang med leken og om lekens innhold, de forhandler både om relasjoner og om forhold rundt leken. Og gjennom disse forhandlingene lærer de hvilke strategier som fungerer og hvilke som ikke fungerer. Forhandlingene i frileken gir barn en tidlig lærdom i hvordan demokratiet fungerer. Og barna får de først viktige erfaringene om hvordan de skal forholde seg til andre mennesker, enten i samspill med eller ved siden av.
Barna lærer i tillegg en rekke andre mentale, sosiale og fysiske ferdigheter. Leken kan styrke barns evne til problemløsing, fysisk koordinering, kroppsbevissthet, følelsesmessig trygghet og selvfølelse i tillegg til kreativitet og fantasi. Barn bruker også lek til å forstå og fordøye vanskelige og vonde situasjoner, leken hjelper barn å forstå verden. Leken er læring og læring er lek for barn, og leken fremmer læring
Frilek er bedre enn organisert idrett. Idrettsforsker Glen Nielsen ved Københavns Universitet har i sin doktorgrad Children’s Daily Physical Activity studert 500 danske og 500 newzealandske barn med bevegelsessensorer gjennom flere dagen. Studien viser at mesteparten av barns fysiske aktivitet skjer gjennom uorganisert fysisk aktivitet eller frilek i skolegården eller i barnehagen, og intensiteten er like høy her som i den organiserte idretten. Og der man er bekymret for lav deltakelse i organisert idrett hos barn fra innvandrerfamilier eller familier med lav inntekt, gjelder dette ikke i den uorganiserte aktiviteten i skolegården og barnehagen. I frileken er disse barna mer aktive enn andre barn i følge denne studien.
To norske studier (SFO – barns aktivitetstid?, Løndal& Bergsjø 05/06 og Revelations in bodily play, Løndal 10) har kommet til samme konklusjon når det gjelder barns aktivitet, frileken gir mer fysisk aktivitet og har økt intensitet i aktiviteten. I studiene som har vært gjennomført på barn i SFO i Oslo. Studiene har sett på hvor mye tid som brukes til aktivitet i SFO, formen på denne aktiviteten, den siste studien ser på denne selvvalgte barnestyrte aktiviteten, og betydningen av kroppslig lek/frilek for forståelsen av verden. Studiene viser at barn er mer aktive med selvstyrt aktivitet eller frilek. Typen aktivitet er ulik mellom gutter og jenter og tilgjengelig utstyr og fysiske arealer legger premisser for aktiviteten. Men gjennomsnittlig intensiteten er lavere for den vokseninitierte aktiviteten enn for de barneinitierte aktivitetene. Studien viser også at 90% av barna når anbefalingene om en times aktivitet med høy intensitet under frilek på SFO. Denne aktiviteten må vi se som et viktig supplement til den timen med organisert fysisk aktivitet som vi i Senterpartiet ønsker innført i skolen. Vi må ha begge deler, ikke noe enten eller.
Den siste studien viser at denne kroppslige leken eller frileken i SFO er en selvdreven aktivitetsform der barn griper og forstår verden på en spontan måte. På denne måten bidrar leken til forståelsen av den fysiske og sosiale omverden. Leken blir en aktiv del av læringen, barna lærer av hverandre om imiterer andres aktivitet. Senterpartiet vil verne om barnas frilek og vi ønsker en god balanse mellom den voksenstyrte aktiviteten i norsk skole og barnehage og den frie leken som barna trenger og lærer så utrolig mye av. Det er tross alt den vi husker som voksne som det gode i barndommen.
