Styrk matematikken gjennom praktisk-estetiske fag!

Senterpartiet vil at alle lærerstudenter skal ha minst et praktisk- estetisk fag som del av grunnskoleutdanningen, for selv om en skulle tro at det er innen matematikk, norsk og engelsk at vi har flest ufaglærte så er nok bildet mer nyansert. Behovet for høyt kompetente lærere er like viktig for alle fagene på skolen.
For Senterpartiet er det naturlig at våre barn ha gode lærere og lærere som er faglig og pedagogisk sterke og er tydelige ledere. Vi ønsker en skole som sidestiller barn som er sterke i tradisjonell klasseromsundervisning, og de som er sterkere med praktiske oppgaver. Og vi har tro på læreren og lærerens evner både den faglig formelle, men ikke minst på den kompetansen som de har ervervet seg gjennom dager og år i klasserommet.
Men kompetanse er viktig i alle fag på skolen, ikke bare matematikk, norsk og engelsk, men også fag som av elevene ofte beskrives som et pusterom i hverdagen og utfordringen der de bruker hele kroppen samtidig. De fokusere mer på de praktisk -estetiske fagene fra første klasse kan gi elever en større forståelse av det de lærer i matematikktimen, og mer kunnskap om praktisk-estetiske fag kan gi bedre og mer variert undervisning i matematikk.
For Senterpartiet er ikke bare økt satsning på praktisk -estetiske fag viktig for å øke rekrutteringen til yrkesfagene. Den er viktig fordi sammenhengene mellom praktisk-estetiske fag og realfagene er så stor, hvis vi klarer å styrke skolen innen de praktisk-estetiske fagene så styrker vi samtidig realfagene.

Og vi trenger dette fra dag en i skolen, fra 1 klasse er dette viktig, for å tenne og bevare den viktig gnisten for læring hos alle elevene, så har vi ikke råd til å vente til ungdomsskolen. For Senterpartiet er en satsning på praktisk-estetiske fag i skolen så viktig at vi ikke kan utsette det til ungdomsskolen, og vi må styrke lærernes kompetanse innen fagene nå.

Åpenhet krever mot og kompetanse

Å være åpen, modig og kompetent krever mye, av alle de som jobber i kommunen og av oss som folkevalgte. Å si at noen er mot endring fordi man er kritisk til en måte å kommunisere og samarbeide på via media og gjennom personangrep med kritikk som ikke til nå har vært dokumentert er jeg usikker på om er modig og kompetent. Åpent er det kanskje, men jeg usikker på om det gir et optimalt resultat. Vi i Senterpartiet har aldri sagt at vi er mot evaluering, diskusjon av og eventuell endring av arbeidsmåter, men metoden for å sette agendaen er feil. Vi mener det er viktig at vi har en løpende diskusjon om demokratisk utførelse og åpenhet både i folkevalgte organ og i partiene. Og selvfølgelig er det viktig at den også er i media, men vi mener det ikke er heldig å ta diskusjonen slik den er tatt i media i sommer.

Å være en del av et folkevalgt organ er noe man skal gå til med stor ydmykhet, man har fått et mandat fra sine velgere, og skal jobbe for å fylle det mandatet med sin politikk. Og lykkes vi får vi bevegd samfunnet mer i en retning vi ønsker det. Vi i Senterpartiet har vært en del av det styrende fellesskapet i mange år,og jeg har fått deltatt på vegne av Senterpartiet i snart 6 av dem. Og vi er stolte av det vi har fått til i fellesskap, og samtidig er det svært skuffende at vi ikke har fått til mer i saker som vi brenner for som for eksempel jordvern. Det hviler selvsagt et stort ansvar på de partiene og personene som har sittet med makt eller i maktposisjoner for å både være åpne for endring og innsyn i egne arbeidsmåter. Åpenhet om hvem man møter, hvor og åpenhet om tema som har vært diskutert er viktig å praktisere, og bør ligge som en grunnlag for all politikkutførelse. Vi skal alltid ha en kritisk holdning til hvordan makt utøves, og skal alltid etterspørre hvor beslutninger tas.

Skillet mellom politikk og byråkrati skal være tydelig og det ansvaret ligger til begge sider av skillet. Og jeg opplever at dette skille er både tydelig og ryddig i Trondheim, men det er klart at dette må være gjenstand for kontinuerlig både diskusjon og oppsyn. Det er trolig komiteene og ikke formannskapet som har tettest kontakt med administrasjonen innen sitt fagområde, gjennom administrasjonens deltakelse på møtene møter politikere ikke bare rådmann men også saksbehandlere og enhetsledere jevnlig. Hvem som har møtt hverandre er alltid sporbart, og møtene er åpne for alle.

Åpenhet er og har vært viktig for tjenesteutvikling i Trondheim kommune, gjennom åpenhet rundt avvik har vi ikke bare klart å lukke avvikene, men også utvikle tjenestene til det beste for innbyggerne. Her står rådmann og politikere sammen om å ha en offensiv åpenhetskultur, og avvik som er både ubehagelige og potensielt farlige for våre tjenestemottakere gis informasjon om.Ansvar for at avvik blir lukket og tjenesteyting forbedres ligger hos politisk posisjon og vi har intet ønske om å løpe fra det ansvaret, men behov og ønske om å lære av og forbedre tjenestene.

Åpenhetskultur i Trondheim har fungert da den har blitt holdt på en prinsipielt plan hele tiden, beskyldninger uten bevis skal ikke legges til grunn, og ansatte i organisasjonen har vært skjermet fra offentlighetens lys. Ansvarlige har vært rådmann og politisk ledelse ikke enkeltansatte, dette er viktig for å kunne fortsatt ha en åpenhetskultur i organisasjonen. Dette skal vi fortsette å hegne om videre.

Politiske beslutninger skal også ha en åpenhet over seg, dokumenter skal offentliggjøres likt, men kommuneloven skal også ivaretas og ordførers rolle om å sette opp sakskartet til bystyret skal ivaretas. Men til informasjon så ligger de fleste bystyredokumentene offentlig allerede ved rådsbehandling som er ca 1 mnd før ordfører trykker på en administrativ knapp i et saksbehandlingssystem.

Marte Løvik, Gruppeleder Senterpartiet Trondheim

Å miste synet igjen.

I dag gikk jeg nesten på en vilt fremmed igjen, han klarte heldigvis å stoppe men det er ikke lenge siden jeg krasjet rett inn i en annen. Jeg så han rett og slett ikke, han gikk i min store blindsone. Jeg beklager så mye, det er ikke meningen å gå på folk, men jeg ser dem ikke. Det er ikke lett å miste synet, det gir utfordringer som man ikke tenker på hvis du alltid har sett. Jeg har ikke alltid sett, men når jeg igjen mister det lille synet jeg har så gir det utfordringer. 

Før målte synet -29, men med god hjelp av linser så klarte jeg å se litt på venstre øyet. Hvis jeg lukker det høyre øyet mitt så ser jeg ikke hendene mine som skriver dette, og med det høyre ser jeg mer, men ganske så langt fra det ørn eller falkeblikket som det snakkes om. På det venstre ser jeg som en stær, en stær som har kommet fordi øyet har fått nok, nok av operasjoner og medisiner. En stær som kan opereres bort, men ikke før øyet har blitt friskt av den transplantasjonen som skulle gi meg synet tilbake. En stær som skal gjøre meg helt blind, før jeg skal få se igjen, kanskje som årets julegave. Før den tid skal jeg ikke få se, jeg skal få gå på ting og folk, være usikker når jeg skal gå i ulendt terreng og ikke minst bli utrolig sliten av å bruke alle krefter på å se. For det blir jeg, jeg har en jobb som i stor grad handler om å lese. Og jeg leser, det går fint å lese med et øye, det er ikke noe problem, og jeg er vant til å lese med dårlig syn på det øyet også. Men jeg blir sliten, utrolig sliten og ikke på en god måte. Jeg liker å bli sliten etter en treningstur eller lang søndagstur, da er jeg godsliten.  
Nå blir jeg sliten av å se, eller å ikke se. Å forholde meg til bevegelse fra andre som er rundt meg, eller hvordan jeg skal komme med ned en trapp hvis jeg ikke kan holde i rekkverket. Rekkverk er egentlig litt undervurdert, uten dem så ville jeg kun klart å gå opp og ikke ned en trapp. Og jeg skulle ønske at det var mye mer rekkverk ute i naturen, ned bakker og skråninger for eksempel, ikke opp bakken, det går fint men ned, ned er vanskelig. 

Så de neste mnd eller kanskje lengre, kommer jeg til å gå inn i folk, jeg beklager dette. Og jeg kommer til å ikke se deg og kanskje virke overlegen og uinteressert, jeg er ikke det. Jeg ser deg bare ikke, eller jeg må konsentrere meg om å holde meg på beina. Men jeg har trua, en dag skal jeg se igjen, med begge øynene, kanskje ikke som en ørn men bedre enn en stær.

At jeg mister synet er ikke synlig for alle andre, og det er knapt noe som er synlig for meg.