Verdighet gjennom trygg og nær omsorg

I en kronikk i Adressa 2. august 2011 skriver Bjørn Flor om verdighet i eldreomsorgen i Trondheim. Flor beskriver en virkelighet vi mange kan kjenne oss igjen i, med travle pleiere og behov som må vente.  At de eldre i samfunnet skal få et godt tilbud er noe alle er enige om. Veien til målet kan derimot være forskjellig. Senterpartiet mener at omsorgsoppgavene skal løses gjennom et nært samarbeid mellom pårørende, frivillige organisasjoner og det offentlige. Vi ønsker ikke å sette bestemor ut på anbud! Men det er viktig å avklare hvem som skal gjøre hva!
Det  er ingen fast alder for når både behovet for og omfang av omsorg melder seg, For kommunen er det utfordrende å planlegge antallet sykehjemsplasser og omsorgsboliger
Eldrebølgen fører til behov for bygging av både nye omsorgsboliger og flere tradisjonelle sykehjem. Men for de fleste er det en stor sorg å måtte flytte ut av hjemme sitt, og derfor må bemanningen i og oppmerksomheten på den hjemmebaserte omsorgstjenesten økes. Det offentlige skal dekke alle primærbehov, med flere og godt kvalifisert helsepersonell. Retten til en god alderdom innebærer også muligheten til å delta både i sosialt, men også i kultur og bylivet. Denne viktige oppgaven må fordeles på pårørende der dette er mulig, samt i langt større grad trekke på frivillige organisasjoner.
Vi er som pårørende barn, barnebarn, nieser og nevøer også ansvarlige for våre pleietrengendes velvære. Vi kan ikke som pårørende sette våre eldre bort til det offentlige og forvente at de tar seg av alle behov. Dersom pårørende ikke har mulighet til å dekke disse behovene, så mener Senterpartiet at alle eldre skal få et godt tilbud om aktivitet, hjelp og sosial omgang gjennom et samarbeid mellom frivillige organisasjoner, pårørende og det offentlige og ved bruk av for eksempel frivillighetssentraler. Senterpartiet vet at samarbeid mellom pårørende, frivillige organisasjoner og det offentlige gir verdighet gjennom trygg og nær omsorg.

Merkevaren Trondheim

Universitetsbyen, teknologihovedstaden, trebyen, kunnskapsbyen, festivalbyen, kirkehovedstaden, pilgrimsbyen, Norges studentbyen, idrettsbyen,  bartebyen og ja det er sikkert mange flere. Nå introduseres et nytt hjertebyen, men trenger vi flere merkevarenavn på byen vår? 

Tirsdag 24. mai arrangerte NTNU sin årlige doktorpromosjon i Samfundet, 289 nye doktorander ble promovert og universitetet utnevnte  to nye æresdoktorer, den nobelpris vinnende professor Eric Kendel og Snøhetta grunnlegger arkitekten Kjetil Trædal Thorsen.  Er alle disse en del av hjertebyen eller er de en bekreftelse på at Trondheim er en universitetsby, kunnskapsby, teknologihovedstad og studentby? Universitetets tilstedeværelse i Trondheim tilfører byen ny kunnskap, nye innbyggere og ikke minst ny og viktig næringsutvikling.  Trondheim er også den byen med flest antall studenter i forhold til folketall, og det er her fremtidens forskning drives.  

I tillegg til et sterkt kunnskapsbasert fundament i byen så har vi den religiøse tradisjonen og historien.  Niarosdomen setter preg  på byen, ikke bare som signalbygg for byen men også byens forhold til resten  av landet.  Vi har ingen annen sammenlignbar kirke i landet. Og den er plassert så langt nord som den er er til beundring for turister hvert år. Nidarosdomen setter rammen for Olavsfestdagene som er et av sommerens mange høydepunkter for festivalbyen Trondheim. Når nå endelig preses for den Norske Kirke tar sitt hovedsete her i byen betyr det at Trondheim i enda større grad kan kalle seg for kirkehovedstaden i landet.   Det er riktignok mye hjerterom i kirken men pilegrimsbyen og kirkehovedstaden samt Nidarosdomen som nasjonalt signalbygg trenger ikke noen nye navn eller slagord. Trondheim  som kirkehovedstad står godt som den gjør. 

Senterpartiet har hjerte for hele Trondheim. Midtbyen og sentrumsnære områder som Bakklandet, Mølleberg og  og Ila  er en viktig del av bybildet i Trondheim. Midtbyen er viktig i forhold til trebyen Trondheim, men også i forhold til jügendbyen Trondheim.  Store og viktige deler av Midtbyen har fantastisk arkitektur i Jügendstil og den er like viktig å bevare som en del av byens image for merkevaren Trondheim. Og trebyen Trondheim er mer enn fasadene og det som er synlig i gatebildet.  Trebyen er også  alle veitene og bakgårdene. Men byen er også alle bydelene med sitt særpreg og de menneskene som bor der. Hver gang Rosenborg spiller hjemmekamp er vi fotballbyen, og når våre andre idretthelter vinner er vi idrettsbyen. Ofte er vi trikkebyen eller er vi byensomlanedtrikkebyen?

Jeg mener byen er så mye og mangt, Midtbyen også,  men trenger vi nyeslagord, visjon eller misjon for byen som vi må fylle med innhold. Kanskje vi  heller kan bare bruke det som vi allerede har, det som har lang tradisjon i folkene som bor i denne byenog ta vare på og utvikle det vi har? Utfordringen er å forvalte merkevaren Trondheim, slik at vi alle også i framtiden har et hjerte  for Trondheim og Midtbyen.

Kulturrådet ut av hovedstaden

Kulturrådet har i lengre tid vært på jakt etter nye lokaler sentralt i Oslo, uten å så langt kommet i hus. Dette gir en anledning til å vurdere kulturrådet plassering, ikke bare kunsterisk, men også geografisk. Det er på tide å se på muligheten for å flytte kulturrådet ut av hovedstaden.

Kunstlivet i Norge er ekstremt sentralisert. Alle de statsfinansierte, nasjonale kunstinstitusjonene befinner seg Oslo. De fleste kunstnerne, kulturbyråkrater, kritikerne, kunstskribentene og kunstsamlere er også samlet i hovedstaden. Det finnes  få alternative tyngdepunkter og for få tunge miljøer utenfor hovedstaden. Selv om Trøndelag i perioden fra 2002 til 2007 har hatt en vekst på i underkant av 500 personer i kulturnæringer, rykker Oslo-regionen fra.

Trondheim har over 40 000 kvm med ledig næringsareal midt i sentrum av byen, fordelt på et tjuetalls ulike næringseiendommer. Kulturrådet er hjertelig velkommen til å vurdere disse arealene og vil finne noe for en hver smak. En flytting av kulturrådet til  Trondheim kan gi billigere husleie enn i dag, mulighet for større faglig integritet enn i dag og helt sikkert bidra til å utvikle kunstsynet og kulturforståelsen til kulturrådet i en ny og mer interessant retning. Og skulle ikke kulturrådet selv kjenne sin besøkelsestid, bør våre rikspolitikere ved neste revisjon av forvaltningen initiere en utflagging av Kulturrådet. Det bør være av stor interesse både for kultursektoren og for næringslivet, både i og utenfor Oslo.

Norsk kunst trenger alternative tyngdepunkt for å utvikle seg nasjonalt og internasjonalt. Gjennom å flytte kulturrådet ut av hovedstaden kan vi skaper nye møteplasser, nye ideer og muligheter for kunst og kulturforståelse.

Marte Løvik, 1. kandidat Trondheim Senterparti

Anita Utseth, leder Trondheim Senterparti